Fra «Ren Oslofjord» til «Død Oslofjord»

Prosjektet «Ren Oslofjord» har på 17 år nærmet seg «Død Oslofjord», akkurat som motstanderne forutsa. Støttespillerne bortforklarer. De hevder at dumping av over 200 kg PCB, 2000 kg kvikksølv, tonnevis med bly, kilovis med TBT og PAH ikke har noe med Oslofjordens tilstand å gjøre. Nå skal sannheten for en dag.

Desember 2005 ga daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) tillatelse til at Oslo Havn KF kunne dumpe inntil 1 million kubikkmeter med sterkt forurensede bunnsedimenter ved Malmøykalven i indre Oslofjorden.
Man skulle altså flytte enorme masser med store mengder farlige miljøgifter – ikke til et trygt innebygget deponi på land – men 3 km ut i fjorden, pumpe dem ned der under stort trykk, dumpe sand over – og forvente at dette skulle legge seg pent lagvis på bunnen, og holde seg permanent i ro. Prosjektet ble kalt «Ren Oslofjord».
Meget overraskende ble prosjektet støttet av Naturvernforbundet samt Natur og Ungdom. De innleide konsulentene NIVA og NGI var svært positive, og kunne sende solide fakturaer for jobben. På Rådhuset i Oslo fikk Oslo Havn sterk politisk støtte fra FRP, Venstre, Høyre og SV.

Store protester og demonstrasjoner
Tillatelsen møtte imidlertid store protester fra over 30.000 innbyggere gjennom Innbyggerinitiativet på Nesodden og Folkeaksjonen mot Giftdumping, samt Bellona og Neptune Network. Ap, KrF og Rødt var også mot prosjektet, og begrunnet sin motstand med at de forurensede massene ikke ville legge seg rolig på sjøbunnen ved Malmøykalven som Oslo Havn og støttespillerne hevdet.

Dokumentasjon og rettsaker
Motstanderne hadde rett. Bellona dokumenterte at ved hver nedpumping av masser i deponiet, steg det opp en stor slamsky som forsvant med strømmen. Petter Stordalen finansierte en stor miljøundersøkelse av området rundt dumpeplassen som viste klart at deponiet lakk som en sil. Det ble bl.a. registrert at konsentrasjonen av den svært farlige miljøgiften PCB økte 2,7 ganger i Oslofjorden.
Neptune Network anmeldte Oslo Havn KF til politiet, og Miljødirektoratet gjorde det samme. Etter flere uker i retten ble Secora AS (statens eget mudringsselskap) dømt til millionbot. Oslo Havn KF (byggherre) ble ikke dømt, da retten mente at det var Secora AS som var den skyldige.
De som demonstrerte mot dumpingen, ble arrestert og ilagt store bøter. Sakene til tre av aksjonistene gikk helt til Høyesterett.

«Død Oslofjord» – og nye bortforklaringer
I det siste har det kommet svært alarmerende rapporter som redegjør for Oslofjordens tilstand. Torsken er så å si utryddet, og sjøbunnen er sterkt forurenset av miljøgifter.
De ulike deltagerne som støttet prosjektet er i gang med sine forklaringer og bortforklaringer. Ingen av dem nevner at det i 2006-2008 ble dumpet over 200 kg PCB og mer enn 2000 kg kvikksølv, tonnevis med bly, kilovis med TBT og PAH.
I 2011 var Ellen Hambro ute i media og fortalte hvor godt prosjektet hadde blitt, og daværende statsråd Erik Solheim var skråsikker på at om 10 år ville alle se at det var riktig å gjøre dette.
Nå har de 10 årene gått. Hambros og Solheims fortellinger om «Ren Oslofjord» er mindre troverdige enn noensinne. Indre Oslofjord er sterkt forurenset. Sannsynligheten for at Giftdumpingen ved Malmøykalven har en betydelig skyld i det, er åpenbar.

Nå skal sannheten fram
«Ren Oslofjord» startet for 17 år siden, og Neptune Network har holdt tak i saken hele tiden. Nå er sannhetens time nær forestående. Det vil i tiden framover bli gjennomført en rekke undersøkelser som skal klarlegge de faktiske forhold ved og rundt giftdeponiet.
I disse dager søker Neptune Network om tillatelse fra Kartverket/Forsvaret til å gjennomføre multistrålekartlegging av deponiet. Vi har mengdedata over det som ble dumpet, både av sterkt forurenset bunnslam og av rene tildekningssand. Vi skal på en vitenskapelig og verifiserbar måte dokumentere situasjonen.
Hvis ikke deponiet med gift ligger der våre miljømyndigheter, Oslo Havn KF, de ulike konsulentselskapene, SV, Høyre, FrP, Venstre, Naturvernforbundet samt Natur og Ungdom sier det ligger, så skal denne saken i sin helhet tilbake til domstolene.
Hele veien!

Del innlegget: